Arrangøren Trollelg hadde lagt gode løyper som satte krav til både nøyaktighet (innside-utside-problematikk), godt syn (steder med trange passasjer og trapper) og å ligge på forskudd ift veivalg. Byåsingene taklet dette godt og kom hjem med følgende pallplasser:

Gull: Lene i D17-18, Kjell i H60- og Bjørn i H65-
Sølv/2.plass; Hedda i D15-16, Jenny i D35-, Mari i D45-, Turid i D55-, Stina i D65 og Eirik i H60-
Bronse/3.plass: Vebjørn i H11-12, Petter i H15-16, Nina Beate i D50, Anne i D65-, Roar H70- og Bjarne i H55-

Det kan for anledningen nevnes at undertegnede sprang seg på en bom av det litt uvante slaget i dag; og det kvalifiserer muligens til årets bom. I høy fart (i alle fall relativt høy fart til H50-løper å være, og i slak unnabakke på asfalt), må det sies at bommen kom som et sjokk, på lik linje med mer vanlige bommer. Man vil liksom ikke tro det når det skjer. Dagens bom kunne vært unngått ved å lese kartet i kortere sekvenser istedet for over mange sekunder. Bommen var uungåelig og ble ikke oppdaget før det var altfor sent. Bildet av bommen ovenfor. For om ikke en bom er en psykisk og fysisk påkjenning i seg selv, hadde denne stålpigger på toppen som, som en konsekvens av fart og masse i bevegelse, ga brystsmerter av det merkbare slaget. En erfaring rikere .....