Skijeger'n Byåsen IL 2021-2022

Historiske poster
(Trykk på lenken for å få frem litt informasjon om posten.) Disse postene inneholder også en QR-kode ved siden av bokstav koden. Merk at denne QR-koden kun gir direkte oppslag til informasjon om posten, det kan ikke brukes til automatisk kvittering).

• Post 9 Oscarsgruva
  

  • Kort om Oscarsgruva

    Oscarsgruva er en av de største påviste malmforekomstene i Bymarka. Det er dokumentert at det ble skjerpet og tatt ut en god del malm, og at det skjedde i minst to omganger: fra 1883 og fra 1919.Gruva ligger ca. 324 moh. sørvest for Klefstadåsen, og består i dag av en dagstoll på ca. 20 m. Med "dagstoll" menes en tilnærmet vannrett gruvegang i dagen. Det er også en gjenfylt stoll til høyre for dagstollen. Foran og like nedenfor stollmunningen ligger små gråbergsvelter (fyllmasser). Malmforekomsten er rik på svovelkis (pyritt) og kobberkis (chalkopyritt), i tillegg til magnetkis (pyrrhotitt) og noe sinkblende (sfaleritt). Rust på berghaldene skyldes at kismineralene har vært eksponert for vann og luft. Magnetkisen i området kan også i noen tilfeller gi utslag på kompasset - så vær obs!Gruva har hatt flere forskjellige navn opp gjennom årene. I mutingsbrevet fra 1883 ble gruva kalt "Oscarsgruben", derav navnet Oscarsgruva. I 1919 ble imidlertid den samme gruva kalt for "Klefstadås gamle grube". Så det hersker noe tvil om hva som er det egentlige navnet.
  • Eirik Lundteigen Aune, November 2021.
    
    
• Post 10 Skadestusæter
  

  • Kort om Skadestusetra

    Skadestusetra er ei tidligere seter bygd i 1844 av Lars O. Gaustad. Den gang lå setra oppe i lia sørvest for Bjørkåsen, ca. 200 meter nordvest for Klokktjønna, i utmarka til gården Gaustad Schadestu. Setra fikk navnet sitt fra gården etter underoffiseren Johan Schade fra Trondheim. "Skadestu" er en norsk versjon av etternavnet "Schade" - skade på tysk.Seterdrifta ble stanset allerede etter to år da veien gjennom Bergskaret var i dårlig forfatning og gjorde transport av melk til Trondheim vanskelig. Den ble senere gjenopptatt da en ny vei mellom Berg på Byneset og Marka ved Skjellbreia sto ferdig i 1853. Melka ble levert til Berg Meieri og kjørt til utsalg i St. Olavs gate i Trondheim fram til setra ble nedlagt i 1884.Rester av setra finnes fortsatt innimellom vegetasjonen i dag, men skal visstnok ligge godt gjemt. Det skal også ha vært et ulvehi lenger oppe i bratta til Klokktjønnberget, ca. 70-80 meter fra seterhusa. På kart (f.eks. norgeskart.no) står stedet oppført som "Varghiet". Før 1852 skal det ha vært mye ulveaktivitet i området, og som er bakgrunnen for at det opp gjennom åra har vært gjengitt flere episoder knyttet til ulv her.
    
    Kilder:
    OL Trollelg / Heimdal Historielag (2018), infoskilt.
    H. Brox, Karl & Brox, Haakon (2011). På tur i Bymarka. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
  • Eirik Lundteigen Aune, November 2021.
    
    
• Post 11 Garnisonsmyra
  

  • Kort om Garnisonsmyra
    

  • Trondheim har en historie som garnisonsby. En garnisonsby er en by med fast forlagte militære avdelinger. Den første garnisonen i Trondheim ble startet opp i 1627, og besto opprinnelig av 20 soldater. På midten av 1700-tallet tok Trondhjems Garnison over oppgaven med å vokte byen, og ved begynnelsen av 1760-tallet var antallet soldater om lag tidoblet. Garnisonssoldatene var, med få unntak, innlosjert på Munkholmen og ved Kristiansten festning.Garnisonsmyra har mest sannsynlig fått navnet sitt oppkalt etter Garnisonsbekken. Bekken springer ut fra Garnisonsmyra og renner ut i fjorden like øst for Høvringen. Selve navnet kommer trolig av at garnisonen på Munkholmen i lengre tid hadde bekken som en av sine drikkevannskilder.Kilder:
    Christiansen, P. R., Sandnes, J. & Sætre O. J. (2006). Fra takmark til byens grønne lunge. Bergen: Vigmostad & Bjørke.
    lokalhistoriewiki.no. Trondhjems Garnison. Hentet fra: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Trondhjems_GarnisonEirik Lundteigen Aune, November 2021.
    
    
• Post 12 Heistua
  

  • Kort om Heihytta

    Heihytta ligger i bakkene øst for Rundheia og ble bygget i 1946 som vaktstue i forbindelse med hjelpekorpsvirksomheten som Norsk Folkehjelp drev i marka. Den gamle hovedskiløypa som gikk fra Skistua til Storheia gikk forbi her, over Kvistingen og opp til Storheia. Hytta var strategisk plassert, det sies at det var i bakkene ned fra Storheia og her forbi Heihytta de oftest fikk oppdrag. I påsken satt de med sine hunder og kjelker og ventet på eventuelle oppdrag. Det sies at det fortsatt er Norsk Folkehjelp som eier hytta.
    
    Kilder:
    H. Brox, Karl & Brox, Haakon (2011). På tur i Bymarka. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
    Diskusjon på Skijeger'ns facebook-gruppe Desember 2019.
    
    
• Post 13 Gullsiberget
  
  • Kort om Gullsiberget
    Gullsiberget er 537 m.o.h. og gir nydelig utsikt, særlig vestover. Det er et gammelt vardefjell. Disse ble brukt for å varsle om ufred.Ved bålbrenning på toppene kunne en varsle fra Hangervåttan på Byneset til Våttåsen i Tillermarka (rett nord for Skjøla) og videre til Gullsiberget, og videre derfra. Wikipedia beskriver at ordet vete, vedvarde eller ildvarde er en riktigere betegnelse enn varde, som har flere betydninger. De ble oppbygd som en forberedt bålplass, og når krig truet, ble vetene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bål tent slik at meldinger om at alle våpenføre menn skulle samles for å verge landet kunne kommuniseres. Plassene ble vedlikeholdt ved at skogen rundt ble ryddet og fyringsved ble klargjort.Vetene kunne være organisert i stamlinje-nett for rask varsling og lokale nettverk for lokal varsling. Mange topper har navn etter dette, f.eks. Våttåkammen i Bymarka, Solemsvåttan i Trondheim kommune nær grensen til Malvik, og Vettakollen i Oslo.
    
    Kilder:
    https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Vardefjell_i_Kl%C3%A6bu
    https://no.wikipedia.org/wiki/V