Post nr. 7, Litjbysetra

Litjbysetra, eller Litlbysetra, er ei nedlagt seter i Bynesmarka ved Gamle Bynesvei. Seterhuset bærer preg av manglende vedlikehold. Setra tilhørte gården Litj-by, som nå er nedlagt. På et kart fra 1936 er setra angitt som Byaseter, men denne setra ligger om lag 300 meter sørøst for Litjbysetra. Taket på Byasetra har rast sammen, men veggene står fortsatt.

PS! Litjbysetra ligger ca. 200 meter sørøst for posten.

Kilder:
Brox, K. H. (2011). På tur i Bymarka. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag

Post nr. 13, Helkanseter

Helkanseter, også kalt Hornemannsseter, Bagerseterås og Seterås, er ei seter oppkalt etter eier Anders Jensen Hellekande. Hellekande var borgermester i Trondheim på 1600-tallet. Setra ble senere overtatt av rådmann Henrik Hornemann i 1679. Navnet Bagerseterås antas å stamme fra tida da setra var tilknyttet en baker som eide gården Bagerseter (nå Sommerseter). Deretter tok svigersønn og sogneprest i Domkirken Gert Bonsach over setra. Datteren Sissel Bonsach solgte setra videre til tukthusinspektør Christopher B. Heide i 1764. Stedet ble så festet bort til handelsmann Peder Johansen i 1844, før setra ble overtatt av konsul Halfdan F. S. Klingenberg. Klingenberg avviklet seterdrifta i 1887 og bygde om setra til et landsted. Området har siden 1956 blitt disponert av Trondheim krets av Norges Speiderforbund. De opprinnelige bygningene stod i lengre tid tomme og var i dårlig forfatning, slik at speiderne fikk tillatelse til å rive disse og bygge en ny hytte tilpasset sin virksomhet. Trondheim kommune eier i dag grunnen.

Kilder:
Bratberg, T. T. V. (2. utg. 2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget
Brox, K. H. (2011). På tur i Bymarka. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag

Post nr. 17, Høgåsbakken

Hoppbakke-tomta i Høgåsen ble bygslet bort i 1922. Takket være dugnadsarbeid av medlemmer og interesserte byåsinger stod Høgåsbakken ferdig i 1925. Det tok ikke lang tid før skihopp på over 40 meter var et faktum. Hoppbakken ble mye brukt uten vesentlige forandringer i over 20 år, og i senere tid av utøvere i Byåsen IL hopp/kombinert fram til etableringen av Granåsen rekruttanlegg (sørvest for Lilleåsen). Bakken ble lagt ned og revet for ikke mange år siden.

PS! Hoppbakken ligger ca. 250 meter øst for posten.

Kilder:
Byåsen Idrettslag (1996). Byåsen IL 75 år 1921-1996. Trondheim: Sentrum Offset AS
Trondheim kommune (2022). Her har trønderne hoppet i mer enn hundre år. Hentet fra: https://www.trondheim.kommune.no/aktuelt/nyhetssaker/2021/her-har-tronderne-hoppet-i-mer-enn-hundre-ar/

Post nr. 19, Søremsbakken

Sportsklubben Freidig hadde tidligere en rekruttbakke for alpint på Søremsåsen. Søremsbakken, også kalt «Søremen», ble bygget i 1980 og ble drevet utelukkende på dugnadsarbeid. I denne bakken arrangerte blant annet Freidig alpinkurs for barn og unge. Etter hvert ble bakken også benyttet av Flatåsen IL. Anlegget hadde ett skitrekk (tallerken-trekk). Bakken ble lagt ned i 1997 og er i dag delvis gjengrodd. Heisen ble demontert i 2003 og kjøpt for montering i Vassfjellet.

På toppen av bakken ligger Nygårdsvoldheimen, oppkalt etter tidligere statsminister Johan Nygaardsvold. Bygningen ble bygd etter 1956 og har siden 1986 blitt eid av medlemmer i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag (EFT). I dag fungerer bygningen som kontor- og møterom, samt at det avholdes kurs. I tillegg leies Nygårdsvoldheimen ut for private arrangement. Våren 1960 fikk orienteringskretsene i Sør-Trøndelag og Trondheim og omegn arrangert en treningssamling for juniorer på Nygårdsvoldheimen i anledning junior-NM i orientering senere samme år.

PS! Bakken ligger ca. 50 meter øst for posten.

Kilder:
Brox, K. H. (2011). På tur i Bymarka. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag
Aune, K. I. (2016). O-idretten i Freidig og Trondheim 1900 – 1971.

Post nr. 32, Lagmannsseter

Lagmannsseter, også kalt Buschseter og Collinsetra, er ei tidligere seter øst for nordre del av Skjelbreia. Plassen er godt synlig ved stien fra Fjellseter til Grønlia. Setra ble trolig bygget tidlig på 1600-tallet og het i begynnelsen Buschseter, også kalt Buskseter, oppkalt etter borgermester Hans Giersten Busch. Navnet Lagmannsseter ble tatt i bruk i første halvdel av 1700-tallet da lagmann Peter Drejer tok over som bruker. Deretter gikk festet til sønnen, Abraham, før setra ble arvet av stesønn og magistratpresident Hans Jensen Collin i 1736. Setra ble værende i Collin-slekta en god stund, noe som er bakgrunnen for at setra ble kalt Collinsetra.

I 1810 befant bruksretten seg hos prokurator Ole Iversen, som drev seterdrift fram til 1823. En senere fester var rittmester Broder Lysholm Krogh. I 1895 tok setringen på Lagmannsseter slutt, og plassen ble overtatt av Trondheim kommunes skogsvesen. I tida etter var setra hvilested og til dels bolig for skogsarbeidere. Skogsarbeideren Sivert Uglem var en av de siste fastboende ved Lagmannsseter på 1950-tallet. Det er kommunen som i dag eier plassen. I perioden fra ca. 1990 til 2009 ble plassen disponert av Markatrimmen for blinde og svaksynte. Markatrimmen gjorde en kjempejobb med å holde setra i stand. Seterbygningen fikk blant annet nytt tak og ny pipe, og det ble utført oppussing innendørs. I 2009 leide Trondhjems Jeger- og Fiskerforening setra, før den på tragisk vis brant ned til grunnen i 2010. I dag er stedet omgjort til en åpen rekreasjonsplass.

Kilder:

Brox, K. H. (2011). På tur i Bymarka. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag

Eirik Lundteigen Aune, 2022