Selv spillere fra suverene Rosenborg blir for små når NM-gull skal telles opp. Kongen på haugen er fortsatt Skeids Jan «Jonas» Gulbrandsen.

JUBELDAGEN: Publikum stormet banen etter at Skeid hadde slått Fredrikstad 3-0, og Jonas ble båret på gullstol.

 

For flere har fem, men bare «Jonas» har seks!
41 år etter at han la opp, er Jan «Jonas» Gulbrandsen (72) fortsatt den eneste i kongeriket som har hilst på kongen et halvt dusin ganger på Ullevål. Det tok ham 12 år å samle sammen pokalene – som han dessverre må til Skeidhuset for å beundre:

- På den tida fikk vi ikke personlige medaljer eller småpokaler. Alt jeg har er et merke fra Fotballforbundet og noen diplomer, og dem har jeg på hytta, sier Jonas.

På benken
Ordene har ingen bitter klang, for Jonas er viden kjent for sitt gode humør. Det fikk han bruk for da han deltok i sitt siste NM, i 1965:

- Jeg var kaptein på laget, og spilte alle kampene før finalene (det ble tre av dem, mot Frigg, før Skeid til slutt vant, journ.anm). Men på Ullevål ble jeg sittende på benken. Ja, selv da en av backene våre hinket rundt i sluttminuttene, kom jeg ikke innpå.

Så er det vel ikke så rart, da, at det er den første av alle finalene han setter høyest, den i 1954:

Overlegne
- Vi møtte Fredrikstad på en tung matte. Vi slo dem 3-0, og var nærmere både 4 og 5 enn de var ett mål. Det var utrolig gøy, jeg kunne løpt ennå, så lett var det. Men det morsomste var likevel da det mot slutten kom en kar ned fra tribunen med en stor plakat. På den sto det «Fredrikstad gratulerer Skeid med gullet». Den bar han rundt hele banen, til stor applaus.

MESTERNE FRA –54: Jonas foran, helt til venstre.

Ansvar bakover
Jonas var den klassiske midtbanesliteren, «half», som kunne spille både på høyre og venstresida, etter behov. Fra finalen i 1958 mot LSK, er han omtalt slik i Morgenbladet: «Jan Gulbrandsen fant etter hvert ut av Gunnar Arnesen og nøytraliserte denne totalt». Det var det defensive ansvaret på Skeids midtbane Jonas først og fremst tok på seg.

Akkurat det er det én som husker, og setter pris på den dag i dag: - Når jeg visste at Jonas lå bak, kunne jeg gå lenger fram. Derfor ble det også en del flere mål på meg enn på ham, forteller midtbanekollega (og skolekamerat) Finn Gundersen. Men Jonas er ikke den som trekker fram sin egen innsats. Han snakker helst om Hansern (som dessverre ikke lever lenger), når han ikke skryter av hele laget:

- Vi løp hele tida, så det var ofte både to og tre å spille på. Vi kunne holde ballen i laget utrolig lenge.

ER DET IKKE? Jo da, det er Kniksen som har klart å passere vår mann på Bislet, og Finn Thorsen ligger også tynt ann. «Kniksen og Arne Pedersen fra Fredrikstad var de vanskeligste å spille mot», har Jonas sagt i et intervju.

Måtte bare fortsette

Skeid klarte likevel ikke å ta noe seriemesterskap på 50-tallet, selv om det var like ved flere ganger. Cupen derimot hadde laget et historisk godt grep om – med gull i 54,55, 56 og 58, og med mange av de samme spillerne på laget hele tida.  Mot slutten av femtitallet begynte laget å gå i oppløsning. Flere av profilene, som Hansern, Gunders og King Kong, la opp. Men Jonas fortsatte likevel:

- Forklaringen er enkel. Jeg hadde det rett og slett for gøy til å slutte, sier Jonas.

Kaptein på laget
Jonas overtok etter Hansern som kaptein på laget, og hang med på midtbanen helt til 1965. En skade satte ham dessverre utenfor finalen i 1963, da det nye ungdomslaget snøt mer meritterte Fredrikstad-spillere for gullet. Og så ble det også benkesliting i finalene i 1965, før NM-kongen endelig ga seg – ett år før Skeid omsider tok seriemesterskapet med til Nordre Åsen.

- Det var riktig å slutte da jeg gjorde det. Egentlig ble jeg bare dårligere med åra, men det oppdaget hverken jeg eller faren min. Han var like sint hver gang jeg ikke fikk spille, smiler Jonas – som kan takker den samme faren for at avisklipp og bilder er tatt vare på til glede for oss i dag.

Sluttet aldri
Selv om fotballstøvlene ble lagt på hylla, var det ikke slutt på Skeid-engasjementet for det. Jonas har både vært oppmann for A-laget, hovedstyremedlem og drivende kraft i Eldres avdeling i mange år. Litt «mimrefotball» har han også spilt i det aller siste, og skal visstnok kunne beundres på TV en gang til høsten mot noen «nerder» i grønne trøyer.

Ny konge?
Men kan noen i dag ta fra ham kronen som NM-konge? - Jeg trodde en stund at Roar Strand skulle gå forbi, men akkurat nå ser det vel ganske trygt ut igjen. Vinner RBK cupen i år, får han kanskje like mange som meg. Det gjør meg ingenting, det hadde bare vært gøy det!

Da Jan ble «Jonas»
«Hansern» for Hans forstår vi, men «Jonas» for Jan ...?

- Det var en eldre gutt jeg spilte fotball med på Dælenga som fant på navnet, forteller «Jonas». Han husket ikke navnet mitt, og bare fant på ett annet. Moren min likte visst Jonas bedre enn Jan, for hun gikk over til «Jonas» også. Og siden ble det bare sånn ...

Fakta om Jonas
• Jan Gulbrandsen - Født 28.07 1933.
• Vokste opp i Chr. Michelsens gate, nær Dælenga i Oslo.
• Har 350 A-lagskamper for Skeid, en rekke bykamper, og 5 kamper for jr/ungdoms/B-landslaget.
• Spilte også på Skeids ishockeylag, har minst 2 landskamper på nivå under A-laget.
• Utdannet mekaniker på Nebb. Elementærteknisk, utd. Lærer på Strømmen videregående. i 21 år.
• Gift med Hanne Marit Brunsby (fra «erkefienden» Fredrikstad) i 1976.
• Fikk sønnen Jonas (ja, han heter det på ordentlig! Selv ledere i Skeid ringte og krevde at han fikk det navnet!) i 1979.
• Bor nå på Tveita i Oslo, med utsikt nesten til Nordre Åsen.

DEN TREDJE GANGEN: Hansern får pokalen av kong Olav i 1956, og Jonas får noen oppmuntrende ord med på veien.