Takk for i år!

Et langt fotballår fader ut mens julen ringes inn. Det er tid for å reflektere litt.

Da er vi kommet til tiden på året da desperate husfruer over det ganske land tar til Facebook for å vise hvilken hinsides enhver fornuft adventskalender de har laget til sine barn. Andre poster bilder av julebaksten, og vi skal heller ikke ignorere de som stolt viser et ferdigpyntet juletre i slutten av november. Og dette kommer ikke mange uker etter at de samme personene har brukt titalls timer og tusenvis av kroner på å skumle til huset sitt til Halloween.  Man har altså i takt med årstiden trukket innomhus, fra fjellfies til julfies.

Jeg skal la den ligge; hva folk gjør i sin private sfære er ikke min sak. De gjør det for barna sine tross alt. Personlig har jeg ikke tid til sånt, for jeg er opptatt på Nes med å trene barna deres. Og jeg er ikke alene. I Ellingsøy IL, Yngres Avdeling har man i år driftet 14 lag. For å få til dette har man hatt grovt regnet 23 trenere, og 14 oppmenn/kvinner. Disse har stått med hodet hevet i motgang så vel som medgang, og de har ytt sitt aller beste for at barn og ungdom på Ellingsøya skulle ha et sted å være.

Noen av disse barna kommer til å bli skikkelig gode fotballspillere, og da mener jeg på relativt høyt divisjonsnivå. Andre vil forhåpentligvis bekle viktige roller i vårt eget A-lag i fremtiden. Og noen er der fordi kompisen er der. Helt uavhengig av evner og ambisjoner så er det vår plikt som breddeklubb å favne om dem alle. Og det mener jeg bestemt at vi har klart i 2017.

Jeg har benyttet året til å se mye fotball. Fryktelig mye fotball. Og da mener jeg ikke Real Madrid mot Bayern München. Nei da mener jeg EIL Junior mot Valder, EIL G11 mot Rival i Molde og J11 mot HaNo på Nes Stadion i sidelengs regn. Jeg elsker fotball, og jeg elsker å følge med på utviklingen innad i de forskjellige lagene.

Jeg har underveis i min søken etter morsom fotball på alle nivåer notert meg at det hersker relativt stor forskjell fra lag til lag når det kommer til engasjement fra foreldrene. Jeg ser ett lag trene med 10 spillere, og teller med varmt hjerte 10 foreldre på sidelinjen. Foreldre som oppmuntrer, heier og av og til går inn og irettesetter. Så går jeg videre til neste lag; en gruppe på 18 gutter, der en stakkars trener prøver å holde ro i rekkene, uten hjelp fra en sidelinje kjemisk fri for foresatte. Kanskje de er hjemme og pynter juletre? Kanskje tenker de at de har betalt for at sønnen skal spille fotball, så pliktene stopper der? Ikke vet jeg, men her har vi, til tross for at det er blitt innmari mye bedre, fortsatt en vei å gå. Mer om det en annen gang.

Men så var det denne tiden da. Denne tiden som jeg nevnte helt i starten. Der man trekker innendørs, og dundrer på med ullsokker, vedfyring og kakao. Denne tiden er for oss fotballnerder den litt traurige tiden, for da står vi ofte på stadion med sludd i øyet, is i skoa og koldbrann i ryggsøyla. Og det er da man som leder blir ekstra stolt når man ser at aktiviteten på stadion pågår med uendret styrke. Og det er da man føler trangen til å skrive. Og å takke.

Vi avholdt avslutningen for de yngste lagene i Vikhallen i helgen som var. Der fikk jeg en flott blomsterbukett fra styret i Yngres. Den buketten skulle vært minst 30 buketter. En bukett til samtlige trenere, oppmenn, styremedlemmer, de aller ivrigste foreldrene, snømåker’n vår, vaskedamene; you name it. Det er så mange som fortjener takk for den frivillige jobben de har gjort for barna våre i år.

Så jeg gjør det her: Tusen takk til dere alle! Uten dere, intet idrettslag.

Jeg vil også få benytte anledningen til å takke Frode Myklebust for innsatsen gjennom 9 år, nå da han takker av som trener for sitt G14 lag. Frode har fulgt gutta sine fra de gikk i bleier, og har jobbet meget intenst og målrettet med dem omtrent hver eneste dag. 2,000 timer har det blitt, og for dette har Frode, på lik linje med alle andre foreldretrenere, aldri mottatt en eneste krone. At Frode blir å se på Nes Stadion også neste år, se det skal du ikke tvile på. Men han blir da i en litt mer tilbaketrukket rolle enn før.

Om en uke eller to begynner nok de fleste lagene på en kort juleferie. Da skal gutter og jenter få kose seg hjemme med familien, og bygge overskudd til neste sesong. Jeg håper dere frivillige benytter denne tiden godt, og slapper skikkelig av. Det har dere virkelig fortjent.

Så til vi møtes igjen på andre siden av rakettene så vil jeg igjen få takke for innsatsen i 2017, og ønske dere alle en riktig fin advents- og juletid.

Fotballhilsen

 

Tor Erik

©2017 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift