Buøy IL

Historie

Historie

 

TEKST: ROLF ØSTBØ

LITT OM IDRETTSLAGETS HISTORIE

 

Buøy Turn og Idrettslag ble formelt stiftet 24. oktober 1909!

Det var ti personer med på stiftelsesmøtet på Buøy skole, og blant de ti var Ole A. Henriksen, som blir regnet som selve lederen. Det var imidlertid ingen som fant det bryet verdt å sende referat fra møtet til en av byens mange lokalaviser.

 

Kaffikjele og svingstang

Idrettslagets første innkjøp var en kaffekjele, og i 1910 ble det virkelig slått på stortrommå. Idrettslaget gikk til innkjøp av ny svingstang til en pris av kr. 175,- Beløpet ble betalt kontant etter at tre av lagets medlemmer garanterte for kjøpesummen!

 

De første årene fikk Idrettslagets medlemmer virkelig føle nedgangstidene på kroppen. Medlemskonkurranser ble holdt for stengte dører, slik at alle kunne delta ved at en lånte treningsbukser av hverandre. Men det ble også bestemt at den som ikke hadde betalt skyldig medlemskontingent 14 dager etter at en var kommet i arbeid, ble strøket av medlemslistene…

Turndamene var de første som fikk lønnet instruktør. Det kom inn fire svar på notisen i lokalavisen, men henvendelsen fra to løytnanter som søkte på jobben ble av en eller annen grunn lagt til side……

 

Griseblærer til 5 øre

Der Hompen ligger i dag var det to vann, Litle Einaren og Store Einaren; oppkalt etter en gutt som het Einar og som visstnok hadde druknet der.

Fotball ble spilt på Dalaslettå, på det som er skoleområdet i dag. Laget kalte seg Buøy Sportsklub, og som fotball ble det brukt enten kompakte lærballer, runde korker, eller griseblærer. Blærene fikk de kjøpt på slakthuset for 5 øre stykket og fordelen var at en kunne sparke barbeint med disse!

Midt på Dalaslettå lå skolebrønnen. Her fant Buøys første offisielle fotballkamp sted i 1913, og motstander var Kalhammaren. Buøy vant det første oppgjøret 3-0!

Kalhammaren skyldte selvfølgelig på at brønnen i senter var i veien for deres finslepne teknikere, og samme høst fikk de revansje på andre siden av fjorden, da de slo Buøy 3-1! På Kalhammaren var imidlertid banen så bratt at ballen trillet lett fra det ene målet til det andre, og dermed hadde Buøy noe å skylde på…

 

Gutteklubben «Kvik»

Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) ble stiftet i 1924, og hadde som mål å samle arbeiderklassens idrettsforeninger i landet. En av disse var gutteklubben «Kvik» fra Buøy. Dette laget ble stiftet i 1925, senere omdøpt til Buøy Ballklub, før det i 1929 endelig ble Buøy Sportsklubb. Dermed var det altså to idrettslag på lille Buøy! Et arbeideridrettslag og et «borgerlig»!

 

Landslagsutøvere

Fram til midten av 1920-tallet var det stort sett turn i forskjellige varianter som var den store idretten i Buøy Turn- og Idrettslag. I Buøy Sportsklubb var fotball den dominerende idretten, selv om klubben også hadde utøvere som hevdet seg meget godt i friidrett! Magnus Johannessen var kaptein på AIF-landslaget i fotball og fikk også representere Norge på friidrettslandslaget sammen med Konrad Bakke, Ingolf Daae og Lars G. Larsen!

Også i boksing utmerket Buøy Sportsklubb seg, men etter som tiden gikk, sto det klart for folk at det var «heilt borti nåttå» å ha to idrettslag på lille Buøy!

 

Kappgang og samling av ressurser

Allerede før sommeren 1945 kom idrettslagene til enighet, og 14. juni ble det valgt styre i det «nye» Buøy Idrettslag.

Ved siden av fotball var kappgang den store idretten like etter krigen og fram til 1960-tallet. En periode hadde Buøy landets beste kappgjengere; bare i perioden 1949 til 1954 erobret Idrettslaget seks norgesmesterskap og 16 kretsmesterskap!

 

Fotball

Fotballaget gjorde en god innsats da Buøy i 1953 spilte seg opp i det som den gang het Landsdelsserien. Den avgjørende kampen mot Varhaug endte 2-2, og det holdt til opprykk!

Men enda større var det da Buøy spilte seg fram til 4. runde i NM i 1955. Da først ble det tap 2-4 mot Varegg i Bergen!

Etter både opp- og nedturer for fotballaget ble vi endelig lagt merke til igjen i 1964 da vi vant 4. divisjon suverent etter å ha vunnet samtlige kamper!

 

Turn og fotball

1965-sesongen åpnet med at det ble arrangert Vestlandsmesterskap i turn for juniorer i det nye Samfunnshuset!

Dette var også sesongen der Buøy spilte jevnt med Viking i NM i fotball. Etter at den første kampen endte uavgjort 0-0, scoret Vikings Olav Nilsen i ekstraomgangene i omkampen, og det er verdt å merke seg at begge kampene ble spilt på Stavanger stadion fordi Hompen var under omlegging!

Også i 1974 opplevde Buøy å smake på cup-eventyret. I 1. runde banket vi Haugar, og trekningen for 2. runde viste at Buøy skulle til Kristiansand og møte Start!

Som det står i jubileumsboka Me e Buøy: Flybåret til Kristiansand, og bespist på et av byens bedre hoteller, var vi klar for å møte et av landets desiderte topplag. At resultatet var 0-0 til pause, var det faktisk Start som hadde mest grunn til å være fornøyde med. Buøy holdt nullen i én time, og da Buøys Øyvind Kristoffersen gikk solo og scoret et drømmemål, var det sikkert noen som været en sensasjon. Men sørlendingene fikk vist at det tross alt er forskjell på 1. divisjon og 3. divisjon, og vant til slutt hele 5-1! (sitat slutt.)

 

Drømmetur til Skottland

Både i 1977 og 1978, reiste Buøy på treningsleir i Edinburgh, Skottland. Svære greier for en klubb som aldri hadde «vasset» i penger, men det var utvilsomt en genialt grep av styret i fotballavdelingen.

Miljømessig og sportslig var disse turene enestående; Muirhouse Violets var tross alt et skotsk lag av akseptabelt nivå.

Etter at Buøy i noen sesonger hadde fristet tilværelsen i 4. divisjon, hadde klubben et berettiget håp om å spille seg opp til 3. divisjon. Men i stedet for at vi skulle bruke 1979-sesongen til å rykke opp, gikk det aldeles galt, og fortvilet måtte vi konstatere at 5. divisjon var et faktum!

 

Å ta barn på alvor

I 1960 ble Buøys skolelag kretsmester i fotball! Det var en av årsakene til at Idrettslaget bestemte seg for å ta vare på talentene, i stedet for at de skulle friste lykken i Viking, Vidar eller SIF. Lyder Marthinussen, Leif Andersen, Per Løland, Sverre Hagen, Kåre Kristensen, og Rolf «Gjøa» Rasmussen var sentrale personer på ledersiden i klubbens hardtsatsende junioravdeling!

Sakte, men sikkert, ble det organisert en egen avdeling i Idrettslaget. Det målrettede arbeidet kunne begynne, og «lekkasjene» til andre klubber ble med få unntak avverget!

 

Gullballen

Noe senere endret Buøy navnet på junioravdelingen til det mer presise ungdomsavdelingen, og klubben kunne snart stille fotballag i alle årsklasser! Nye ledere kom til og utviklet Buøy til å bli en foregangsklubb i rekrutteringsarbeidet! Dette ble Idrettslaget behørig hedret for i 1972, da Buøy i konkurranse med alle landets fotballklubber klarte det kunststykket å erobre flest ferdighetsmerker.

Beholdningen var hele 40 bronseballer, 23 sølvballer og 5 gullballer. Denne prestasjonen ble belønnet med en flott pokal fra Rogaland Fotballkrets!

 

Norway Cup og Lyngdal

Da verdens største fotballturnering, Norway Cup, i 1972 ble arrangert for første gang, var det naturlig for Buøy å vurdere påmelding. Det endte med at klubbens meget gode juniorlag fikk reise, og juniorene bet godt fra seg i turneringen, som alle klubbens lag har gjort i forskjellige turneringer siden!

I over femti år har vi hatt en junior- ungdomsavdeling som har satt dype spor etter seg i idrettsorganisatorisk sammenheng, uansett om det har vært i serie- eller turneringssammenheng. Det er heller ingen overdrivelse å si at de siste tiårene er det Lyngdal-cup som har vært «Buøys turnering!»

 

Turnen

En av årsakene til at Buøy Idrettslag er kjent som en miljø- og breddeklubb er det enestående arbeidet som i alle år har vært utført i turnavdelingen!

Enten det har vært Barnekretsturnstevner, Barnas Turnfestival, Kretsturnstevner eller store turnstevner i utlandet, har Buøy vist godt igjen, både som arrangør eller som klubbens ambassadører når andre har arrangert stevner i inn- og utland!

 

Håndballen

Ved siden av de store idrettene i Buøy, fotball, turn, og kappgang, er det håndballavdelingen som i historisk sammenheng må rangeres som nummer fire. Norges Håndballforbund ble stiftet på slutten av 1930-tallet, og allerede i 1945 hadde Buøy lag på både dame- og herresiden! Spesielt i jente- og damehåndballen har Buøy hatt gode lag og trenere som har representert Idrettslaget på en suveren måte!

 

Opprykk og nedrykk

I 1983 spilte vi en avgjørende kamp borte mot Randaberg, og etter et dramatisk oppgjør vant Buøy 0-1 og opprykket til 3. divisjon var sikret. Likevel var det vanskelig for Buøy å stabilisere seg i divisjonen, og gjennom 1980- og 1990-tallet fristet vi tilværelsene i tredje, fjerde og femte divisjon. Heislaget Buøy ble et begrep blant distriktets fotballag!

 

På Hompen er Buøy Kongen!

2003-sesongen ble imidlertid en av de aller beste i klubbens historie. Buøy vant sin pulje i 3. divisjon og skulle spille om både KM-tittel og opprykk til 2. divisjon mot Sandnes FK.

Det begynte så bra som det kunne med seier 3-1 i den første kampen på Hompen. Stavanger Aftenblad skrev blant annet: På Hompen er Buøy Kongen!

Returkampen ble spilt i Sandnes, og minst 500 Buøy-patrioter dro til Sandnes Stadion for å se om Buøy kunne klare å krone sesongen med seier i den siste og avgjørende kampen.

Dessverre gikk det ikke slik; Sandnes FK vant til slutt 4-1, og Buøy måtte skuffet innse at det ikke holdt helt inn!

 

100 år og veien videre

Buøy er ett av distriktets eldste idrettslag, og har i over 100 år vært en tradisjonsbærer innen idrett og samfunnsliv forøvrig. Klubben er godt forankret som et sosialt midtpunkt for foreldre og barn både i turn og fotball!

Vi er i ordets rette forstand blitt en klubb der det viktigste er at alle er velkomne, og hva er vel viktigere enn det?

 

  Vår adresse er: Pb. 107, 4086 Hundvåg


©2017 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift