Byåsen IL Hopp/Kombinert

Om klubben

Om klubben

 

Historien om Byåsen Hopp/kombinert

Byåsen IL ble stiftet i 1921 og en av de første grenene som laget organiserte var hopp. Bakkene hvor hoppingen var konsentrert var Høgåsen og mange bakker har eksistert opp igjennom tidene. Det var likevel et behov for et nytt og ‘fullstendig’ hoppanlegg, og dette ble planlagt og bygd i Granåsen. Anlegget samlet både Byåsen IL og Selsbakk IF. Og sammen bygde man anlegget slik vi ser det i dag.Anlegget har gjennomgått mye, og under summerer tidligere leder i hopp/kombinert gruppa, Egil Berg, en av motorene i anlegget,  opp noe av det som har skjedd Granåsen K-65 og K-38Vi har vært så heldige å få Egil Berg til å skrive litt fakta om Gamle Granåsen, når det ble gjort  utbedringer og utvidelser av anlegget og når de forskjellige bakkene ble bygd. Og han summerer opp Gamle Granåsens viktigste
milepæler som følgende:
Eiere er Byåsen Idrettslag og Selsbakk Idrettsforening (Tidligere Forsøket Skilag).
Arbeidet i Granåsen har vært organisert gjennom Felleskomiteen for Granåsen. I 1932 ble de første følere gjort om samarbeid over lagsgrensene for å bygge en ny hoppbakke. Felleskomiteen for Granåsen ble dannet i 1937 med Tjalve Rian og John Vaadan fra Byåsen Idrettslag og Kristian Johannnessen og Ludvig Holm fra Forsøket Skilag som medlemmer. Komiteen fikk kjøpt grunn for området for tilløp, bygninger og unnabakke av gårdbruker Sivert
S. Øye, mens området for slette  med parkeringsplass m.m. ble leid av gårdbruker Nils Berg. Den 4. februar
1940 ble bakken innviet med landsrenn. Den ikke ukjente verdensmester og olympiske mester  Birger Ruud vant, og
satte bakkerekord med 56 meter (foreløpig bare en bakke) Granåshytta ble satt opp i 1951. Den står på grunn tilhørende Trondheim Kommune. En større ombygging av bakken  ble foretatt i 1952 i forbindelse med at NM skulle gå der i 1953. Både Lille og Mellomste Granåsen sto ferdig i 1952.Ny fartsbru og nytt hopp i Mellomste Granåsen og nytt hopp i Store Granåsen ble bygd i 1959/60. Lysanlegg i de
to største bakkene ble montert i 1959/60. Ny fartsbru og nytt hopp og dekke på kulen i Store Granåsen ble bygd i
1962/63. Før NM 1970 ble det bygd tribuner, trapp opp bakken og nytt hopp i Store Granåsen.Til NM 1970 ble det sammen med Meldal IL (Kløvsteinbakken) utviklet et elektronisk styrt lystablå for framvisning av stilkarakterer, forøvrig det første av sitt slag i Norge. Mellomste Granåsen ble ombygd og plastlagt i 1977. Kritisk punkt 64 meter. SørTrøndelag Skikrets sto som byggherre, og står ansvarlig for alt vedlikehold av det som hører plastbakken til., jmf. Leie og bruksavtale mellom Byåsen IL / Selsbakk IF og SørTrøndelag Skikrets av 29/6-1977. Første hopp på plast ble gjort 12 november 1977 av Arve Johan Andresen Sp.kl Freidig, Geir Johnsen Byåsen IL og Odd Johannessen jr, Byåsen IL. Nytt lysanlegg i de sto største bakken ble montert i 1977. Siste ombygging av storbakken for oppfylling av FIS-krav ble av sluttet i 1980.Lille Granåsen ble ombygd i 1980. Kritisk punkt 38 m.Nødlys ble montert i de to største bakkene i 1982.Skitrekk (tautrekk)  ble montert i 1983. Dette kan brukes både sommer og vinter. Verdens første på plast. Dette eies av lagene. Det hele tiden provisoriske lysanlegget i Lille Granåsen ble tatt ned og nytt permanent anlegg montert i
1982. Mindre justeringer av Store Granåsen i 1982 for å etterkomme FIS-kravene. Kritisk punkt er 80 meter. Det nye sertifikatet gjaldt ut 1988, og er senere ikke fornyet da da den nye VM-bakken (K-90 meter) har overtatt status som
normalbakke. Lille Granåsen ble av lagene bekostet plastlagt i 1987. Finaniseringen har for det meste skjedd ved tilskudd fra Statens ungdoms- og idrettskontor, Sør-Trøndelag Fylke, Trondheim Kommune og tidligere Strinda kommune og ved inntekstbringende tiltak som f.eks. bingo. De største innsatsen har nok skifolket gjort selv ved en formidabel dugnadsinnsats gjennom alle år fra starten av. Kjente personer i Granåsen’s historie har, foruten dem som satte det hele i gang, særlig vært Byåsens Harry Jensen, og på 1970 og 1980-tallet Selsbakks Odd Johannessen sen og Byåsens Egil Berg. Odd Johannessen sen. er også VM-bakkenes far.Mai 1996

Egil Berg

Også noe har skjedd de siste årene, og dette er i korte trekk den ‘nyere’ historie. 2002 blir tilløpet i K-65 strippet ned til rammeverket, rettet opp så godt det lot seg gjøre. Profilen i tilløpet stemmer ikke med målebrev, da kurvaturen
ikke er en sirkelbue, men blir krappere og krappere før den åpnes opp mot hopp kanten. I 2003 ble store deler av plasten på sletta og opp til 80 m tatt av pga vridninger i rammeverket og utvasking av sand. I 2003 skrev Byåsen IL 1.årig driftsavtale med Trondheim Kommune, og denne løper fortsatt. I 2004 ble det laget spormal langs tilløpet, slik at skikkelig vinterspor kunne settes. Det ble også forsøksvis lagt plast i heistrasen. Dette ble vel aldri helt vellykket og en bør se hvordan det er gjort i Ørnskiøldsvik for å se en god patent. I 2005 vedtar Bystyret i Trondheim at de kan overta anlegget slik det forefinnes idag og dette godkjennes i de respektive idrettslag. I 2006 ble heisbruer styrket og rettet opp. Heisen ble også godkjent K-80 fartsbru/hopp og tribuneanlegg rives i april 2007 for å gjøre areal tilgjengelig for fremtidig K-30 bakke og ny heis trase. Bakken er heller ikke i bruk og deler av fartsbrua var i svært dårlig forfatning. Ikke vært i bruk siden 1990!! strong>Granåsen Hoppanlegg  vinteren 2007 Høgåsen Byåsen Idrettslags “nye” rekrutteringsanlegg for skihoppere. De siste årene har mange klubber opplevd synkende interesse for hoppsporten. I Trondheim har tradisjonelle hoppklubber som Nidelv, Selsbakk og Heimdal ikke hoppere lenger. En av forutsetningene for rekrutterings-tilvekst og utvikling for hoppsporten ligger i gode og brukervennlige og moderne anlegg, med gode
snøforhold. Det nye Høgåsen-anlegget har tatt en form som menes å fylle disse kravene.

Fra plan til virkelighet

“Edelig” etter mange års snakking tak man høsten 1992 besluytningen om å gjøre noe med Høgåsbakkene. En tradisjonsrik hoppbakke i hele Byåsen Idrettslags snart 80-årige historie. Mange, for ikke å si alle, trønderske hoppere opp gjennom tidene har hatt stor glede av dette anlegget. Flere av dagens skihoppere, Tommy Ingebrigtsen, Arve Vorvik og Håvard Lie, har selvsagt startet sin hoppkariere i Høgåsen. Bakkene har vært gjenstand for flere ombygninger, den siste altså høsten 1992. Hopp/kombinertgruppa i Byåsen idrettslag har lenge ment og snakket
om at bakkene i Høgåsen har vært modne for modernisering.  Med økende konkurranse fra andre idretter om barns (og foresattes) oppmerksomhet samt noen år med lite snø, har hoppklubbene virkelig fått føle rekrutteringsproblematikken. For å kunne vinne barnas og ikke minst foreldrenes interesse, er det viktig at man kunne stille gode, moderne og tiltrekkende hoppanlegg til disposisjon. De nye bakkene i Høgåsen er blitt bygd noe mindre enn de opprinnelige. De gamle bakke størrelsene var K 40 og K25, men med en moderne K-38 i Granåsen, en bakke som
for øvrig også er plastbelagt, var derfor behovet for en moderne 25 meter og 15 meter tilstede.

Beslutningen om bygging ble tatt ca 6.oktober 1992. Den 15 oktober startet man rivingen av fartsbrua i den gamle bakken. På dette tidspunktet forelå også de nye tegningene. 20 oktober startet gravingen. To nye bakker stod
ferdig 15 november 1992. På dette tidspunkt gjenstod utbedring av lysanlegget samt bygging av ny dommertribune. Men innen 15. desember var også dette på plass. Altså, en fullstendig ombygging i løpet av bare to måneder.

Dugnadsånden lever fortsatt

Bak dette arbeidet ligger det en fantastisk flott dugnadsinnsats av hopp/-kombinert gruppa i Byåsen Idrettslag. I løpet av høsten 1992 ble det lagt ned 700 dugnadstimer. Til finplanering, isåing og endelig ferdigstillelse har det gått med ytterligere 5-600 timer. En annen grunn til at vi klarte å få ferdig det nødvendige arbeidet på såpass kort tid, var at vi valgte å benytte oss av profesjonell hjelp til tegning, oppmåling, arbeidsledelse og graving. Institutt for anleggsdrift ved NTH v/Odd Johannessen leverte tegninger og  oppmåling på rekordtid – en uke!!!
Mens Anleggsmaskiner A/S utførte en meget profesjonell gravejobb på like kort tid.

Et komplett anlegg

Med dette har hopp/ -kombinert gruppa i Byåsen Idrettslag fått to meget gode rekrutteringsbakker som stiller moderne karv til de yngst hopperne, 7-11 år. Inkludert de to bakkene i “gamle” Granåsen (K-38 m og K-45 m), samt de nye
VM-bakkene K-90 og K-120 har man fått et komplett og moderne anlegg for alle aldersgrupper. Det skulle derfor være lagt tilrette for utvikling og forming av “riktig” hoppteknikk allerede fra tidlig alder. Som ellers i livet, gjelder også
her; et godt grunnlag er halve veien.

Idag har klubben en rik tilgang på rekrutter og det synes som om barn, foreldre og trenere trives i Høgåsen.

Nyere Historie

  • 1997 Utretting av sletta ifbm utleie av arealet til VM 1997
  • 2001 Heisbua kles inn for sekretæriatsfunksjon under renn
  • 2005 ble det bygget spormaler i K-16 og K-26
  • 2006 Spormaler i K-8 og samtidig brukt gravemaskin for å rette ut terrenget.
  • 2007 plastlegging i K-16 ifbm riving av plast i K-90/120…?? Blir det noe
    av dette?

Høgåsen K-26 og K-16

Vår minste bakke K-8 for barn og voksne opp til 7 år!! Byåsen IL Hopp-Kombinert’s ønske for fremtiden, et stort hopp miljø, med respekt for vedlikeholdsarbeidet som legges ned i bakkene!

Granåsen Anleggene – slik ble de til….

Det hele startet i 1938 da nabolagene Forsøket Skilag, nå Selsbakk IF (SIF) og Byåsen IL (BIL) trengte en større bakke
og det ble nedsatt en Felleskomite (FK) som fant et høvelig terreng i Søremshallan og stod for utbyggingen etter at man fikk i stand kjøpekontrakt med grunneieren av selve bakken og bygslingskontrakt med eieren av flata. Etter stor innsats av lagets medlemmer kunne man arr. åpningsrenn 4. Februar 1940 med god deltagelse. Birger Ruud vant rennet og satte bakkerekord med 56,5 . Undertegnede var tilstede og var mektig imponert da Ruud gjorde et lite ”kniks” og stod som en påle nesten før overgangen var passert.

Idretts-streiken satte en stopper for flere arrangementer, men det ble en del hopping fram til april 1942. ”Jøssingrennet” i april 1945 ble en kraftdemonstrasjon mot okkupasjonsmakten og deres likesinnede. Heldigvis ble det
ingen reaksjoner denne gang. Vinteren 1945-46 var man i gang igjen, etter utbedringer om høsten og ”Mellomste Granåsen” og senere ”Lille Granåsen” ble tatt i bruk. Fram til 1953 ble det utført en stor dugnad igjen med utbedring av hopp, stillas og dommertribune.

”Freidig” leide anlegget til sitt NM hovedstevne i 1953 og skihytta i Granåsen ble også ferdig med som vanlig stor
dugnadsinnsats. Arnfinn Bergmann ble norgesmester, konkurransen var knivskarp da det måtte interpolering til for å skille 1. og 2. mann og 3. og 4. mann.

Til sesongen 1959-60 fikk FK kr 10000 fra tippemidlene til lysanlegg.  Graving, reising og stensetting av mastene, strekking av ledninger og montering av lyskastere ble utført på dugnad av fagfolk innen lagene slik  at man kunne trene og konkurrere på kveldstid. Vossavinsj ble innkjøpt, slådd og diverse prepareringsutstyr ble laget, noe som lettet arbeidet betraktelig. Bakken ble vel en av de mest benyttede hoppbakker i landet i mange år framover. ”Store Granåsen” fikk senere også belysning og man hadde et flott miljø og god rekruttering sammen med ”Høgåsbakken”, ”Uglabakken” og Byåsbakkene. Det internasjonale skiforbund (FIS) endret bakkenormene og høsten 1960 flyttet vi masse ut av bakken, bekken ved enden av sletta ble lagt i kulvert og overgangen og sletta ble senket en del. Grunnforholdene og været var meget problematisk og FK vurderte fra dag til dag om arbeidet skulle fortsette. Trondhjems Skiklub skulle arrangere NM spesielt hopp 1961 i ”Gråkallbakken” og representanter derfra ba oss fortsette med tanke på Granåsen som reservebakke. Heldigvis ble det noe nattefrost, slik at maskinene kunne arbeide. BIL var arrangør av NM på ski for junior i 1964 og skulle arrangere NM hovedstevne i 1970. Skiforbundets bakkekonsulent
Agnar Renolen nivellerte og tegnet ny profil ihht den nye FIS normen og dermed startet den største utbyggingen av bakken. Nu flyttet vi masse inn i bakken igjen, hovedsakelig på kulen. Fartsbru og tribuner var ”gått ut på dato” og det
ble reist ny dommertribune og pressetribune på østsiden og konge og publikumstribune, samt trapp opp bakken på vestsiden, alt i trykk impregnerte materialer. Det ble montert en bærewire fra sletta og opp til brua. Per ”løpekatt” ble alle materialer vinsjet opp, samt all mørtel til alle fundamentene til tribuner og trapp. Selve reisningen ble utført av en
entreprenør, men alt arbeide ellers ble utført på dugand fra lagene  og andre interesserte. Som den første bakken i landet ble det montert elektronisk styrt lystablå for visning av stilkarakterer. Dette skjedde i samarbeid med støtte fra
STUI, Sør-Trøndelag Idrettsnemd (Fylket) og NM arrangør BIL og Meldal Idrettslag som brukte utstyret i ”Kløvstein” NM stor bakke samme år. På forsommeren 1971 fikk FK vite at grunneierne av området rundt Granåsen var i ferd med å snauhogge området og kontaktet eierne da verneskogen var nødvendig for Granåsen. Eierne var ikke uvillige til å selge eiendommen ca 200 da. Og FK kontaktet byens ordfører og teknisk rådmann og anbefalte kommunen å kjøpe området både for å berge verneskogen og at det fantes et meget brukbart terreng øst for Granåsen for en større bakke. FK og Agnar Renolen nivellerte terrenget i 1961 og 62 og hadde ferdig tegning med K-89 m. Eierne, kommuneadvokaten og FK  møttes og det ble oppnådd enighet om salg/kjøp av området for kr 3 pr. m2. Formannskapet behandlet saken som en hastesak og vedtok kjøp av området og forela saken som melding til bystyret. Flott gjort. Renolens tegning fra september 62 er merket: Prosjekt Hallan. Arrangør av ”VM på Ski” 1997 kan man vel si gikk til dekket bord i og med at de to VM bakkene (selve bakkene) og en del av løypetraseene lå innenfor området. Selve flata var eid av en annen grunneier. SIF arrangerte NM B-mesterskap, kombinert renn og NM normalbakke i 1974 i Granåsen. Nidelv IL arrangerte NM stor bakke i 1972 og BIL Junior NM 1981. Det ble ønskelig med en plastbakke i Granåsen, men FK så seg ikke i stand til dette. Resultatet ble at Skikretsen stod som utbygger og det første hopp på plast skjedde i Mellomste Granåsen” 12. November 1977. Senere ble det lagt plast i ”Lille Granåsen”. Verdensmesterskapet
på ski for juniorer i 1984 var lagt til Granåsen og i 1983 ble det montert skitrekk på østsiden av bakken og selvsagt også gjort noe utbedring. Blant annet ble hoppet bygd noe opp og anlegget pusset opp. I 2002 overdro BIL/SIF sin eiendom i Granåsen vederlagsfritt til Trondheim Kommune. Det skjedde mye rart i forkant av VM på ski
1997. Noen har annektert Granåsen-navnet og flyttet det til Hallan, men har BIL/SIF behandlet og godtatt dette? Det nye VM-anlegget ligger i Hallan, like ved Leinstrands IL nedlagte bakke ”Hallan” og Søremshallan Skistadion og
Hallanbakkene kunne vel blitt den nye betegnelsen, da kunne man si Granåsen i stedet for Gamle Granåsen som brukes i dag.

Tilslutt ønsker jeg alle velkommen til Søremshallan både i det nye og gamle anlegget og det viktigste: Håper at
rekrutteringen vil øke slik at begge arenaene blir benytte.

Hilsen ”Gamle” Harry Jensen.

 

Noen korte historiske tilføyelser (Olav Hansen):

2001 Det utarbeides tilstandsrapport for K-38 og K-65. Bakkene må renoveres og spillemidler søkes

2008 Fartsbrua til K-80 samt dommertribune og varmebu K-80 fjernes. Det søkes om spillemidler til Granåsen Rekruttsenter.  Granåsen Rekruttsenter finansieres gjennom NSF/Departementet satsing på skibakkeutbygging, da to tidligere søkere trakk seg. Vi tildeles 950′ kroner. Spillemidler tildeles til 6 anlegg, K-10, K-5, K-16, K-28, K-60 + snøproduksjonsanlegg.

2009 Skog fjernes og arbeidet med K-28 / K-16 iverksettes.

2010 K-60 får ny profil + vant langs bakken. Trondheim Kommune bygger sommer og vinterheis i anlegget. Det legges plast i alle de små bakkene. Vi låner snøkanon fra Trondheim Kommune og produserer snø i anlegget. Vann fra kommunal vannledning.

2011 Hytta i Høgåsen fjernes. Heisbua på sletta gjøres om til redskapsbu. Det legges plast i K-60, Profil i K-28 endres, flere avsatser bygges til og K-10 kulen forhøyes og betongfundament legges på plass. Det legges ny vannledning 200mm fra leirsjørøret og til pumpekum i rekruttsenteret. Ny drenering på tvers av sletta.

2012 Granåshytta blir revet og området ryddet. Det blir bygd tak på brakkene på enda av sletta. sletta såes til. Vann anlegg monteres og snøproduksjonsanlegg gjøres klar for bruk. Første snøproduksjon i november 2012.

2013 Stilas og fartsbruer i Høgåsen fjernes. Utstyrskontainer ankommer og egen gressklipper har garasje.

2014 Sletta sås i på nytt grunnet isbrann og dårlig vekst. Vanntilførsel for svak til å kunne produsere snø i parallell med kommunens uttak for snøproduksjon. 

2015 Nytt Dommertårn flys på plass i forkant av Youth Cup - kombinert. Første internasjonale kombinert renn for jenter. Snø kjøres til K-60 for å få nok snø. Trenertribune settes opp, strøm føres til dommertårn og El-tilsyn medfører mer lys og rydding av skog langs K-38. All ekstra bakkeplast er på plass i kontainer.

2016 Plastlegging av K-5. Planarbeidet med anlegg for VM2023 iverksettes. Byggestart planlagt for 2018. Byåsen IL er 95 år. NM stor bakke arrangeres i K-124 25/1-2017

 

BYÅSEN IL HOPP/KOMBINERT       * Pb. 9266 - 7424 Trondheim 

©2017 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift